Leger om livet

00:15 Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropphelse sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag skal vi snakke om noe som angår absolutt alle. Vi pusser tennene for å unngå hull og tenker gjerne på tannhelse som noe som handler om tennene og tannkjøttet. Men munnen er ikke et isolert område av kroppen. I munn levde et helt økosystem av bakterier. 00:47 Her finnes blåra, slim inne, immunforsvar og vev som er i kontinuerlig kommunikasjon med resten av kroppen. Og stadig mer forskning peker mot interessante sammenhengene mellom det som skjer i munn og blant annet inflammasjon, blodsukker, hjertekarrelse, tarmen og kanskje hjern. Så hva kan vi selv gjøre for å ta bedre vare på både munn og resten av kroppen? I dag har jeg med meg Amanda Dalila Sanon. Hun er tannpleier, utdannet ved Universitetet i Oslo, har tatt videreutdannelse i Sveits, og har vært klinisk instruktør ved Tannleggøyskolen i Oslo, undervist ved Universitetet i København, Århus og Gjenkjøping, holdt kurs og foredrag om forebyggende munnhelse i mange år, og er i dag fagansvarlig tannpleier i Orbident. 01:34 Vi skal snakke om det orale mikrobiomet, blødende standkjøtt, kosthold, munnpusting, søvn, hormoner, fluer og munnskyld, og om hvorfor munnen fortjener langt større plass når vi snakker om helse. Hjertelig velkommen, Amanda! Tusen takk! Du ser at munnen ikke er et isolert område av kroppen. Hva kan den fortelle oss om resten av helsa våres? 01:56 Jeg liker jo å tenke på at vi snakker om at hvis øynene er sjelens speil, så er munnen kroppens speil. 02:04 Oi, den er fin. 02:07 Den er fin. Vi som jobber i munnen, vi kan jo veldig fort legge merke til en del ting ved å se på smile, ved å se på tennene og ved å se på munnen til folk. Det lukker alle munnene, jeg alltid sier det. 02:19 Da blir man selvbevisst. 02:21 Jeg gjorde det umiddelbart. 02:24 Men det handler jo litt om at munnen er jo, når vi tenker på det, resten av kroppen vårt er jo ganske beskyttet av huden og hudlag, og vi er veldig redde for å smøre oss med solkrem, og vi beskytter hår, og vi beskytter øynene med solbilde, mens munnen er jo egentlig bare et stort, åpent hull i kroppen. Og neste steg etter munnen er jo inni kroppen vår, altså fordøyelseskanalen og lunger og... Så det er egentlig litt sånn rart at det er vitt åpent. 02:55 Og så tenker vi ikke på det på den måten, at vi får inn bakterier der hele tiden, og vi svelger de, vi puster de inn, alt vi gjør med hendene våre og munnen og spising og... 03:07 Det er en veldig oversett område, føler jeg. Hvis vi kan si at det vi spiser og drikker påvirker kroppen vår, huden vår og håret, så tenker jeg vi trenger ikke å se så langt, vi kan bare se på tennene våre. Så vil vi se for eksempel hvis man spiser og drikker mye sukker og syre, så vil vi se det på tennene. Hvis man har dårlig immunforsvar, så vil man se det i slimhinden i munnen. Så egentlig trenger ikke å gjøre det så komplisert. Bare titt inn i munnen, så får du egentlig svar på hvordan det står til med kroppen. 03:39 Det er ganske vilt. Men hvordan kan munnen påvirke så mye? 03:46 Ja, da må vi jo tenke, vi må omstille oss litt, fordi vi tenker ofte på at munnen er en sånn egen ekstern del, og det har kanskje litt med helsevesen å gjøre at du har tannlegen og tannpleiene i det et sted, og i det private, og så har du jo helse som er sykehus og leger da. Så jeg tror vi har blitt litt sånn utenfor. Men munnen er jo for det første inni kroppen vår. Det er jo en del av kroppen vår. Det er jo ingen som har munn og tenner der og kropp her. Så hva er det som har en påvirkningskraft på kroppen? 04:19 Da må vi tenke hvor stort areal for eksempel utgjør slimhinden i munnen. Slimhinden i munnen er jo like stort som en hånd. Så du kan tenke deg at hvis du har sår i munnen, og for eksempel blødende og betent tannskjøtt, så er det jo tilsvarende som å ha et sår på størrelse med en håndflate et annet sted på kroppen. Og hadde du hatt et sånn, hvis du har blødende tannskjøtt, så tenker vi, ja, det er litt sånn gjengs kanskje, det er ikke så farlig. Men hvis du hadde blødd et sted på kroppen i den størrelsen, så hadde du jo løpt til legen. 04:50 Og munnen, så du har jo både arealer, hvor mye har du å si for kroppen hvis det er betennelse i hele det området da? Altså hvordan responderer kroppen på det? Og nummer to er jo da det som du snakket om med dorale mikrobiome og økosystem i munnen. 05:06 Ikke bare er det stort i at det er mange bakterier der, men det er mange ulike arter. Det er jo 700 forskjellige arter. Så det er det andre største, eller mest diverse mikrobiomet i kroppen. Det er bare slått av andre enden, som jeg pleier å si. Så det er klart at hvis det er ubalanse i de bakteriene som er i munnhulen, så påvirker jo det resten av kroppen vår. 05:34 Herre min. 05:36 Og det har vært veldig mye snakk om, ikke sant, du sa andre enn. Det har vært veldig mye snakk om tarmen og tyktarmen og hvor mangfoldig mikrobiome er der. Men det er først de siste årene vi har begynt å si at, oi, men munnen har jo enormt å si, og det kan også ha mye å si for resten av tarmen vår. Når du sier 700 forskjellige arter, det er jo et rikt mangfold i munnen vår. Så vi trenger å ha balanse her. Men det er veldig mange som sliter med balansen i økosystemet i munnen. 06:12 Det har jo hentet frem litt sånn tall da, siden jeg skulle komme hit i dag. Hvis vi skal se hvor viktig det er å høre litt ut til denne episoden her, så må vi først få frem hvordan det går med munnhelsen vår i landet da. Ja. Og det er jo sånn med den voksne befolkningen, så føles det jo ikke noe statistikk sånn som det gjør med barna, som går i den offentlige tannehelsetjenesten. Dere har jo ganske gode tall, for der måler vi alt. Men det er gjort en studie her i Norge i 2017, og da var det jo over 72 prosent av de undersøkte i den studien, det var vel en 5000 stykker til den studien, som fikk påvist da periodontitt, som er et tannskjøttsykdom. 06:49 72% tannkjøttsykdom. 06:54 Og så ser vi jo at det har gjort flere studier i Tromsø, og det har gjort noen andre studier i landet på voksne befolkningen. Og det er ganske høye tall, det er mellom 60-75% som har tannkjøttsykdom. 07:08 Og i følge denne studien her, så er det jo hva er tannsjøtssykdom? 07:11 Det er alt fra den helt milde varianten til den alvorlige varianten. Men selv når vi tar ut de tallene for de som har alvorlig tannsjøtssykdom, det vil si at man har mistet kjeveben, man har mistet festet i tennene, der er vi oppe på 13-14 prosent, som også er jo veldig mange. Og det som er litt key her, det er at tansjesykdom eller periodontitt, det er definert av verdens helseorganisasjon som totalt forebyggbar. 07:42 Så vi kan forebygge det. Jeg tenker det er derfor det er så viktig også at dette er en sykdom som faktisk kan forebygges basert på kanskje det vi skal snakke om litt etterpå. Så det er det alt for høye tall i forhold til noe vi faktisk kunne gjort noe med det. 07:57 Men det motiverer jo meg til å tenke at, oi, denne kunnskapen må ut, for at hvis vi kan forebygge, så kan jo sannsynligvis veldig, veldig mange slippe å få det. 08:08 Og periodontitt er jo, altså det er når man først får periodontitt, du har gingivitt da, som er den forløperen, som er den reversible varianten. Gingivitt betyr at man har blødende tannskjøtt, og det er en lett inflammasjon. Men hvis vi forbedrer hygienerutinene våre, så kan vi reversere det. Mens periodontitt, da er vi litt mer kompleks. Da har denne betennelsen gått over til en kronisk inflammasjon, og det er da vi begynner å snakke om hva som påvikler resten av immunforsvaret vårt og resten av kroppen vår. 08:39 Ja, for da må det jo bli den ubalanse i økosystemet. 08:43 Ja, og det er jo flere faktorer her til at man får periodontit, men det vi kan se på helt konkret er at det har skjedd en dysbiose. Altså at bakteriene i munnhullen har gått fra å være i harmoni til at det har blitt en overvekst av de dårlige bakteriene. Det er de som har tatt over miljøet. Det som er litt komplisert med periodontitt er at når du først har fått det skiftet, så har du et miljø i munnen som favoriserer flere sykdomsfremkallende bakterier, så du hamner i en dårlig lup. Jo flere sykdomsfremkallende bakterier, jo mer immunrespons, jo mer low-grade inflammation har du gående i kroppen, og da har du også mottagelig for å få forverring av periodontitten, og så går du i en dårlig lup. 09:29 og påvirker andre deler av kroppen også. For da er vi på at periodontids er ikke bare noe lokalt på svensk, det heter det tannløsningssykdom, det betyr jo at tannet løsner. Og så synes jeg det begrepet er litt sånn vanskelig, for det er jo det som skjer etter hvert, at man har mistet så mye ligamenter og bein rundt tannet, at tannet faktisk faller ut. Men det er det der ordet tann da, at det er liksom noe som er konsentrert rundt tannet, at det er ikke noe i det ordet som sier noe om faktisk sykdomsbelastningen på kroppen da, ved å ha ordet tannløsningssykdom. 10:06 På norsk så sier vi tannkjøttsykdom, Hvilket også er jo korrekt Men det høres også veldig lokalt ut Det er som en sykdom bare i tannkjøttet Og folk flest er litt sånn Tann og tannkjøtt er liksom et egen del av kroppen Så jeg har ikke noe godt ord på hva vi skal kalle det Det dekker ikke nok Det dekker ikke nok For hvis du har en ubalanse i munnen 10:32 For det første, hvordan vet man når man har det? 10:35 Hvis man pusser tønnene eller bruker tanntråd, så skal de ikke blø. 10:41 Det er det sikreste tegnet på at man har en ubalanse, hvis det blør fra tannkjøttet. Og så er jo jeg kliniker, og jeg har jo vært det i 15 år, så jeg har jo veldig mange pasienter som sier til meg, det blør, men det er fordi jeg pusset for hardt, eller at jeg kuttet meg med tanntråden. 10:57 Mhm. 10:58 Så det er en sånn ting vi ofte repeterer til oss selv, og så er det ikke sannheten. Fordi at når du dytter bort i tannskjøttet, selv om du gjør det litt hardt, så skal det ikke blø. 11:11 Så det er det første sikre tegnet på at det er en dysbiose her. 11:16 Og så har du jo lukt. Dårlig om det, altså disse bakteriene som er de sykdomsfremkallende bakteriene, når du har en dysbiose og det er en overvekst av de, så avgir de jo sånn sulfatgass som det lukter som det gjør på Islanden. 11:32 altså det har en veldig distinkt lukt da og det kan man lukte for eksempel hvis man bruker tantråd så lukter på den etterpå altså den skal lukte ingenting så hvis den lukter vondt da vet du at mellom tennene her der er det veldig mye bakterier 11:50 Ok, så det er de testene man kan gjøre. Ja, veldig enkelt å gjøre hjemme, ja. Ja, og hva skjer? Altså, hvordan påvirker det deg hvis du har da en dysbiose i munnen? For vi alle har lyst til å ha en harmonisk munn med 700 ulike arter som lever i perfekt harmoni. Men du ser jo at i hvert fall over 60% i følge undersøkelse i Tromsø har noen dysbiosis, så dette angår mange av oss. 12:20 Hvordan påvirker det resten av kroppen vår? Ikke bare vil det jo påvirke munnen når du vil få masse problemer, men det å hele tiden ha et trygg av immunforsvar i munnen, vil det påvirke resten av kroppen? 12:35 Helt klart, det gjør det jo. Det snakkes jo veldig mye om disse her low-grade inflammation som det er periodontitt er. Det står hele tiden å trykke på alarmknappen på immunforsvaret, og være med på å trigge immunforsvaret til at andre også sykdommer kan enten få besinn på bålet, eller faktisk bryte ut. Og det er her all den interessante forskningen. Det finnes jo flere studier, både på Alzheimer, på artrose, på hjertekarsykdommer, rektildysfunksjon, infertilitet... 13:16 kreft, brystkreft spesielt, og endetarmskreft. Så det finnes flere studier som er ganske godt dokumentert, mange av de. Det er kanskje den best dokumenterte studien vi har, eller studiene, er jo på diabetes og tannskjøtssykdom, at det har jo en effekt på hverandre. Hvordan? 13:38 Altså, for nå nevnte du ekstremt mange sykdommer her, Amanda, som kan være koblet til en ubalanse i munnen. Så for meg så er det jo, dette er jo ganske stort, det er jo kjempeviktig at vi har denne kunnskapen. Men hvordan i hele verden kan munnhelsa våre påvirke diabetes? 13:59 Ja, da føler jeg kanskje jeg må forklare det litt sånn enkelt og fra start da. De bakteriene som vi har i munnen vår, de kan jo vi påvirke, basert på, nå kommer vi enda dypere inn i tema her, men røyking, kosthold, søvn, stress, alt dette her påvirker jo kroppen vår, også munnen vår da. 14:24 Så hvis vi da har mange av disse faktorene som gjør at vi har et veldig dyspose, la oss ta utgangspunktet der, så betyr det at i munnen vår nå har de gode bakteriene her nede, og så har de dårlige bakteriene fått overtaket. 14:39 Da er vi på en dysbjose. De dårlige bakteriene, før vi fikk dysbjose, så kunne vi ha fjernet de ved å pusse tennene, altså fjerne bakteriebelegget. De bakteriene har en 24-times syklus, så når bakteriene ligger på tannene, så kan vi pusse de vekk, og så må de begynne på nytt igjen. Da holder vi de dårlige bakteriene ned og holder balansen. 15:03 Men hvis vi ikke har pusset da, eller det de folk flest ikke gjør, hvis vi ikke har renset mellom tennene, for det er stort sett det som er problemet, og så blir det ligget en bakterie her i mange dager, og så kanskje i tillegg så sover vi dårlig og stresser og røyker, eller spiser mye ultraprosessert mat, eller ja. Så vi har liksom, nå lager jeg skikkelig sånn prakteksempel her da. Ja. Så hvis du har stress og dårlig søvn, så påvirker det immunforslaget i sin emne til å respondere hvis det blir en liten inflammasjon. 15:35 Så hvis det er mye bakterier på tannet, og du er stresset og sliten, så har du mindre sjanse til å klare å respondere positivt på en sånn type inflammasjon. 15:47 Hvis du tidligere grøyker, så har du favorisert bakteriene. Det betyr at du har skapt et miljø i munnen som er veldig oksygenfattig. Du har også snevret din blodkarnie, som gjør at det blir dårligere tilheling og respons på en bakteriell inflammasjon. 16:04 Og da har du en sånn perfekt storm, gående da kanskje i et bittelille område mellom to tenner, hvor da tannskjøttet for deg blir bare litt hovent og rødt og blødende, men som du hører så er det veldig mye som har skjedd, egentlig, fordi vi har kommet hit da. 16:19 Det som vi ikke ser da, det er jo at hvis denne betennelsen i tannskjøtter blir værende der, og vi ikke da responderer på blødningen, og vi fortsetter å ta de samme dårlige valgene ved at vi ikke rengjør, vi ikke forbedrer kostholdet og rutinene våre, så vil etter hvert kroppen begynne å bryte ned det som ligger omkring disse bakteriene. Og det er tannskjøttet, ligamentene som holder tannet fast i kjevebeinet, og etter slutt da kjevebeinet. 16:50 Men før denne nedbrytningen skjer, så vil disse bakteriene og bakteriene sine produkter sive inn i blodbanen vår og dra andre steder i kroppen. De beste eksemplene vi har på dette er P. gingivalis, som er en munnhulobakterie, som er en del av de sykdomsromkallende bakteriene. Den har man funnet på hjernen, i det som heter det toksiske ensom, som er et produkt av P. gingivalis, som heter gingipanes. Det har man funnet på hjernen til 97 prosent av de som har alzheimer. 17:22 Nei, er det sant? Og så finner man fraverden av de som ikke har alzheimer. Så da har jo den bakterien vandret fra munnhulen og opp til hjernen, og så vet man at gingipains er med på brytende hjernevev og hjerneveske. Og da sier jeg ikke at fordi du ikke har renset mellom tennene, så får du alzheimer. Så det er veldig viktig å få frem, for det er multifaktorielle sykdommer her. 17:45 Men hvis vi spoler tilbake, så kunne vi bare rense tennene. Det var egentlig en veldig enkel oppgave. Så hadde vi ikke hatt alt dette her problemer rundt da. Så nå inne i dette lille tannskjøttet mellom disse to tennene, hvor vi bare ser at det blør litt og tenker ikke så mye over det, så har da P. gingivalis, det er en bakterie, den bakterien kan også overleve magesyren. Vi svelger jo også bakteriene vi har i munnen, ikke sant? 18:08 Så den overlever gjennom magesekken? 18:12 Ja, og det er det jo veldig, veldig få bakterier som vi gjør. Og det vet man fordi man finner P. gingivalis i tarmen, og i plakket i tarmveggene da. 18:23 Og den lager jo, altså Peggy Givalis og Fusobacterium nukleatum er kanskje de to mest kjente bakteriene når man ser på studiet, hvor man finner den bakterien et annet sted i kroppen enn der den ikke skal være. Fusobacterium nukleatum har man funnet i brystets mikrobiom, som man vet, det er derfor man linker den til brystkreft, for man vet at det kan være en medvirkende faktor for at tumorveksten øker mer aggressivt. Man finner også fysium bakterium nukleatum hos pasienter som sliter med infertilitet. 18:55 Hvor man finner de da? 18:58 Altså i blod? 18:59 Det finnes jo forskjellige mikrobiomer i ulike områder i kroppen. Så det er jo rundt omkring i livmoren. Man har også sett på en studie hvor fysium bakterium nukleatum kan være med på å foresøke for tidlig samentrekning av livmoren. Man kan vel linke til lav fødselsvekt. 19:19 Og så er det sånn, alle disse studiene som jeg nevner nå, det er jo mange andre faktorer her også. Men det som jeg synes er interessant, og vi kan holde fast ved at disse bakteriene som var i munnhullen, har dratt et annet sted i kroppen. Det er nok informasjon for meg til at det burde være motiverende til å få opprettholde en harmoni i munnen, enn å ha denne dysbiosen da. 19:41 Altså, jeg får lyst til å bruke tåndtrommet en gang. Og så er det jo hjertekarsykdommer da. 19:53 Det er jo veldig mye studier på. Og det som er med hjertekarsykdommer er at man finner jo disse munnullbakteriene i åreveggene. 20:02 Altså natroslerosiske hjertesykdommer har man sett spesifikt på. Da finnes det ganske mange gode studier på det. Og så kan man ikke si at tannskjøttsykdom eller periodontit gjør at du får hjerteinfarkt. Men man konkluderer jo egentlig i den studien at det er jo med på å øke sannsynligheten med to til tre ganger er det vel større sjanse for å få hjerteinfarkt da. 20:24 Og det er jo veldig interessant. Det er tre ganger større sannsynlig for å få hjertinfarkt. Hvis du har tannskjøttsykdom, ja. 20:32 Det er helt vilt. Og så er det jo liksom tannskjøttsykdom, hvor de som får alvorlig tannskjøttsykdom, der har du jo også røyking og stress og andre faktorer som gjør at du kan få alvorlig periodontit. Og de faktorene kan jo også være linket til selvfølgelig hjertesykdom. Så det er vanskelig å trekke ut, for det er de samme faktorene her vi snakker om. Men periodontitt kan du absolutt gjøre noe med. Du kan forebygge det. Og som jeg altså sier, vi som tannhelsepersonell, når vi hjelper til å forebygge periodontitt, så snakker vi jo også om røyking. 21:06 Det er jo en av de første tingene vi skal snakke om, røykeavvending. Det er en del av behandlingen av periodontitt. Kosthold og søvn og stress. Det snakker vi jo med pasientene våre om. Så det er jo en del av behandlingsplanen når vi behandler pasientene for periodontitt. 21:23 Å herregud, jeg blir så glad for det. 21:25 Vi er jo med på å hjelpe pasientene til å ta bedre valg i andre områder, og de er basert på at de har fått periodontitt. 21:32 Det vil påvirke alt, og det som er at selv om du har fått periodontitt, så kan du bli bedre, ikke sant? 21:40 Ja, og det største problemet her er jo egentlig, for jeg vil si alle de som havner i stolen min, og det her sier jeg til pasienten min nå, for de som får periodontitt, da går man litt sånn i kjelleren, ikke sant? Fordi det er noe man kanskje har hørt noe om, og så har man tenkt, det skjer ikke meg, det skjer ikke meg, og så vet jeg at det skjer jo en av oss to statistisk, siden det er over 60 prosent, ikke sant? Så jeg sier til alle de pasienter som kommer til meg for første gang og skal behandle en sykdom, at mange har sittet her før deg, og vi kommer til å, et år fra nå, så kommer vi til å se tilbake på det, og tenker, wow, hvor vi kom fra, og hvor vi hamnet hen. 22:14 For jeg vet med tett oppfølging, og egeninnsats, og støtt og hjelp fra meg, så vil det absolutt bli bedre enn det det er i dag. Om det blir 20%, 10%, eller 60-70-80% bedre, alle kommer til et punkt hvor de blir veldig bra. Det handler bare om hvor lang tid du følger dem. Noen trenger kort tid, noen trenger lang tid. 22:39 Og så tenker jeg at man skal ikke kjenne på skam om man har fått en lidelse, fordi som du sier, dette er multifaktorielt. Det trenger ikke bety at det er på grunn av at du har spist mer sjokolade på kvelden enn det du skulle ønske. Det kan være mange faktorer her inne, medikamenter, det kan være... stress som du ikke kan gjøre noe med. Det er så mange faktorer her, så det å kjenne på skam for at man får noe, det må vi få fjernet. 23:04 Og det tror jeg er det største problemet vi har, fordi det er jo veldig mange som ikke kommer til tannlegen. Så du kan tenke deg de tallene vi har, men så er det jo alle mørketallene da, ikke sant? Og jeg tror, altså periodontitt har veldig lenge vært en sykdom som har vært koblet til at det er at man liksom ikke tar vare på seg selv, at man har dårlig hygiene. Derfor tror jeg det er veldig skambelagt med periodontitt. 23:28 Ja, og det må jo være feil, i og med at det er så utrolig mange som har det. 23:32 Ja, og det her er det mange ting, fordi hygiene er viktig, men hvis ikke du har kunnskapen om hva du skulle gjort, for eksempel å rense mellom tennene, og det her pleier jeg alltid å si, tantråd hjelper ikke hvis du skal bli kvitt bakteriene mellom tennene og unngå periodontitt. Og det hjelper i hvert fall ikke når du har fått periodontitt. Da må du bruke mellomromspørster. Og så vet vi av hva som selges av apoteksvarer og tallene på det, at det er ikke det folk kjøper mest. 24:03 Folk kjøper tantråd og påholder, som er kanskje den verste varianten. 24:08 Å? Ja, for det får ikke med seg. 24:10 Du klarer ikke å fjerne bakterien ordentlig med en sånn tynn, tynn tantråd og påholder. Men det er jo det alle bruker, og det er jo litt med det at det er veldig enkelt og tilgjengelig å bruke. Ja. Og så lener man seg på at det er bedre enn ingenting, men så tenker jeg sånn, ja, men det er bedre å bare gjøre det som er riktig, da. 24:25 Så den tanntråden som er på en som holder, den er ikke den beste? Nei. Ok. 24:31 Og det finnes jo egne direktiver, det er jo sånn European Federation of Peridontology, som er på en måte EU-direktiven for hvordan vi skal behandle tannskjøtssykdom. Der er tanntråden absolutt ikke anbefalt. Det er mellombromspørster som gjelder. 24:44 Og sånne ting da. Mellomromspørster, fortell, hva er det for noe? 24:48 Det er at du skulle spørre. 24:53 Åja, du har med deg. 24:54 Jeg har tatt meg sånn at du aldri skulle glemme meg. 24:59 Å, herregud hvor heldig jeg er. Tusen takk. Og det er den der han vi får hos tåndlegen, ja. Og den pleier han man er... 25:09 Oi, oi, oi. Så hvis du har lyst til å hive deg ut i forskningsprosjektet her nå, og så tar jeg for laget, så kan du jo teste selv om du blør eller ikke i tannskjøttet. 25:19 Å herre min, tusen hjertelig takk, Amanda. Skal jeg teste nå? 25:23 Ja, så hvis du tar den der nå, og så mellom de to tennene her nede. 25:28 Ok, det er som en bitte, bitte liten sånn... Flaskekost. Flaskekost, ja. Som du tar mellom. Og så ta ikke foran, ta litt lenger bak, ja, der ja. Jeg blør ikke. 25:41 Har du lyst til å lukte på den? 25:44 Jeg tror den er god helt. 25:48 Det der er en mellomhetsbørste, og det som jeg pleier å gjøre er at hvis man går mellom alle, men kjenner du at den tar på en annen måte enn, hvis du ser på børsten nå, hvis du ser i midten av børsten, det hvite belegget, det er bakteriene. Så du kan tenke deg en tantros. 26:02 Så det skal man gjøre hver dag mellom tenner? Ikke gi meg det blikket der, det er blikket jeg aldri gir meg. Det er det man skal gjøre. Ok, ok. Jeg lærer masse, jeg lærer masse. 26:13 Men det er litt tilbake til det du sa da med å skambelagt. 26:17 Det er mange grunner til at man får periodontid, men det er litt sånn farlig å si at det handler om genetikk. Fordi jeg opplever som kliniker at når noen har fått en beskjed om at noe er genetisk, så har veldig mange en tendens til å lene seg litt på det og tenke, jeg får på en måte ikke gjort noe med dette her for det er genetisk. 26:36 at genetikken har veldig lite å si du arver jo ikke dårlig tenner ja, du kan ha en variasjon av bakteriefloran i munnen din som kan være genetisk og sammensetning av spyttet ditt kan ha noe med genetikk å gjøre, men Du kan alltid forbedre det ved hva du tar av dine egne valg, altså med kosthold, med hygiene, med røyking, alt dette her. Så genetikken har så veldig, veldig lite å si, at man kan liksom ikke bare legge seg ned og tenke, foreldre mine hadde dårlig tenner, så da får jeg dårlig tenner også. 27:12 For det er jo ikke nødvendigvis sannheten. 27:13 Og så har både jeg og du sett personer få, eller pasienter få utrolig mye bedre tannhelse og munnhelse etter at de gjorde endringer. Og jeg kan jo bare nevne min mor når jeg spør, og jeg er ikke annet om det er greit at jeg nevner henne, men min mor har hatt flere utenmunnesykdommer og vært veldig syk, og har fått en mye, mye bedre helse. Og hun har hatt en alvorlig periodontitt, skikkelig alvorlig. Og etter at hun la om kostholdet sitt og begynte å faste, så har ikke hun nesten noen symptomer. 27:51 Altså, hun er så og si blitt helt god. Og dette er jo en anekdote og en solskinshistorie, men det gir meg håp og trua på at veldig, veldig, veldig mange kan få det veldig mye bedre. 28:06 Absolutt, og nå nevnte du jo to risikofaktorer, både autoimmunsykdom og kvinne. Fordi det er jo også de hormonelle forandringene hos en kvinne, er jo også bidragsvittende til at man kan få problemer med tannskjøttet og andre problemer i munnhullen. 28:25 Men det er alle disse store skiftene, altså pubertets, graviditet, svangerskap, perimenopos, menopos, postmenopos, alt dette her. Alle disse fasene er med på å gjøre hormonbalansen forskjellig, altså endre, og det påvirker også tannskjøttet vårt da. 28:42 Det skal ikke være lett å være kunde, altså. Det er en risikofaktor. Det er en risikofaktor. 28:48 Og autoimmune sykdommer, sa du også. Peridontit er jo en kronisk inflammasjon i tannskjøttet. Sånn at man har jo sett på at det kan være med på å være en triggermarkør for immunforsvaret, for hvis man har andre autoimmune sykdommer. Så det kan påvirke den veien, men også hvis man har autoimmune sykdom, så er det med på å påvirke periodontiten, fordi du får en overrespons på inflammasjonen. Så du får en alt for høy immunrespons. 29:20 Og når du først slår ut og får periodontit, så mister man jo da disse ligamentene mellom tannkjøtt og tanna, som gjør at du får da en lomme. Og i den lommen, tannkjøttslommen, der bor det jo bakterier. Så jo mer destruksjon du har fått, og dypere lommer, jo bedre vilkår er det for de dårlige bakterier nå. Så først får du den overaktive immunresponsen som bryter ned ligamentene, så får du plass til mer bakterier, så surrer sykdommen og går. Og kan ofte da, som du sa med din mor, få en veldig alvorlig variant av det, fordi nedbrytningen skjer veldig fort da. 29:54 Nettopp, og når hun ble bedre, ikke sant, hun gjorde jo disse endringene for hun ønsket å bli bedre fra sin leddgikt og andre utomundne sykdommer, og da ble hun også tilfeldigvis og overraskende nok bedre med tanke på periodontitten. 30:09 Og egentlig er det jo ikke så overraskende, for hun er jo bare en kropp. Sånn at det å påvirke noe i den ene enden og den andre enden, det er både positivt og negativt. Men hvis du tar et grep om kosthold og kanskje stress for hennes del, og kanskje Vet du hvor gamle var, men hvis hun da hamte i ovnegang, så alle der nå var ut av den. Altså, alle disse tingene kan jo da påvirke i positiv retning. Jeg har sett pasienter hvor periodontiten på en måte har blitt plutselig veldig mye bedre uten at de har gjort noe bedre hygiene. 30:40 De har gjort akkurat det samme som før, men fordi at noe har skjedd i kroppen, kanskje med andre ting da. Og det er typisk for vår del, så er det hvis de blir syke av noe annet, så tar de veldig god grep på det, ikke sant? som kanskje for oss som jobber med periodontiten er positiv for det også. Eksempel på det kan være at hvis man er storøker da, og så har vi sagt du må slutte å røke, du må slutte å røke, du må slutte å røke i ti år, ikke sant? Og periodontiten bare styrer og går og blir mer og mer alvorlig. Og så plutselig får de et hjerteproblem da, eller høyt blodtrykk eller noe, og så får de beskjernlegen Nå, nå har du sluttet å røke. 31:15 Og så slutter du å røke. Fordi den beskjeden er så mye mer tydelig, eller mye mer motiverende for folk da, når du snakker om hjertet enn om tennene. Og så slutter du med det, og så blir jo da periodontiten også bedre, fordi de slutter å røke. 31:28 Ja, nettopp. eller at man får den bedre i livet, mindre stress, det er så mange faktorer som kan spille inn. Men da må vi jo, ok, så nå har vi liksom dekket dette med at hvis du har en dysbiosis i munnen din, så kan det sannsynligvis ut fra studier, det kommer mer og mer, påvirke veldig mange ulike sykdommer og kanskje trigge disse sykdommene, som er jo alvorlige i seg selv. 32:01 Men Ikke bare det, hvis du har en dysbiose, så vil du også hele tiden ha en lavgradig betennelse, sannsynligvis i munnen, som igjen vil påvirke immunforsvaret. Vet vi nok om det, hvordan immunforsvaret vårt blir påvirket av å ha en dysbiose i munnen? 32:20 Ja, fordi disse bakteriene i munnen, de produserer jo disse lipopolisakerlider. 32:38 og andre molekyler som påvirker immunforsvaret. Så de er med på å gi litt føde til immunforsvaret. Og så er det immunforsvaret selv som gir disse responsene i resten av kroppen. Vi har ikke god nok studier på å si at hvor stor mengde av de bakteriene i periodontit og det de produserer som påvirker immunforsvaret, hvor stor effekt har det isolert på immunforsvaret? Det er der studiene ikke kan si 100% hvor stor betydning det har. 33:12 For min del så tenker jeg at hvis vi vet, det er nok for meg å vite at dette har en påvirkning på immunforsvaret, og det er så utrolig enkelt å forebygge det, og ta vare på det, og komme til en tannpleier eller en tannlegg og få hjelp med dette her, til hvordan du skal ta vare på deg selv, for å i hvert fall ta bort det fra ligningen da, ikke sant? Og så er det jo litt sånn, det spørs jo i hvilken kropp dette skjer, da så har jeg en pasient som har mye andre problemer og plager, og kanskje samlivsbrudd, eller stressende jobb, og andre sykdommer og sånn, så tenker jeg at du må i hvert fall ikke ha den periodontitten, og det blir noe tannskjøtt og sånne problem, for det vil åpenbart kanskje være med på å... Bikke det over. 33:55 Ja, siste dråpen, ikke sant, som bikker det over da. Men det er jo utrolig interessant, og de nyeste forskningene er jo nå fra 2026, så man kan velge å leve i historien og vente og høre hva det var som man skulle gjort, eller så kan man jo begynne i dag og prøve å gjøre noe, for åpenbart så har det jo noe å si. for helsen vår, og vi jobber jo veldig, veldig mye med at vi kan ikke bare lære pasienten vår å pusse tennene og rense mellom tennene uten at vi prøver å være litt inngripende i kosthold og søvn og røyking og alle disse andre tingene, og derfor det er totalen av det vi kan hjelpe pasientene med som vil gjøre at de får et bedre, altså får bedre helse da. 34:40 Vet vi hvordan søvn for eksempel påvirker munnhelsen? 34:44 Altså søvn er jo veldig interessant, og som jeg stiger oss, så har vi jo en ørnesalsspesialist som jobber med søvn. Vi skal faktisk begynne med søvnregistrering hos oss nå, for vi synes jo at dette har vært et tema som vi har holdt på med veldig lenge da. Så hittil så har vi jo henvist pasientene våre til å gjøre en søvnregistrering, fordi vi vet at det finnes store mølketall på de som har søvnet opp ned da. 35:06 Og hvorfor vi er interessert i søvn, det er jo to ting da. 35:09 Det ene med søvn, sånn veldig enkelt, er at hvis man sover med åpen munn, så blir det tørt miljø i munnen. Det betyr at det blir grov bunn for de bakteriene som vi helst ikke vil ha der. Og da har man mindre spitsproduksjon til vanlig på natta, så man er allerede på en måte litt tørrere i munnen da. Så det er den ene ting, man har høy risiko for å få hull i tennene, for eksempel hvis man sover med åpen munn. 35:36 Så er det jo det mer som er litt farligere, er jo at hvis man ikke har munnen igjen på natta, så er det veldig høy sannsynlighet for at det er noe som faller bak, og da er det tunga, og sperrer da for luftveiene, som gjør at man kan ha det som er søvnapne, eller obstruktivt søvnapne. Og vi kan jo se på en måte tegn i munnen på at man sover med åpen munn, da. Og hvis man har søvnapne, så er jo det potensielt livsforkortende, og der er det også veldig store mølketal. 36:10 Så vi føler jo at det er en del av vår jobb når vi undersøker munn og munnhullet, både intraoralt og ekstraoralt, og så ta opp dette temaet med søvn. Og så har vi tanngnisting, som også er et tegn på at man ikke har god søvn og god søvnhelse. 36:29 Hva kommer tanngnisting av? 36:32 Altså tangnising, eller bruksisme, det er jo at man skjærer eller presser tennene mot hverandre. Det kan også være relatert til stress. Men man har jo sett på at det er jo noe som man gjør i den delen av søvnlager hvor man ikke er i den dype søvnen. Vi synes jo det er litt spennende når alle har sånne klokker og ringer og sånn, for da har folk blitt litt sånn interessert i det da. Men vi har jo snakket om det veldig lenge da, men nå kan vi jo faktisk se på de pasientene som har disse tanggnistingstegnene, at vi ser at tennene er nedsluttet, og linke det opp mot det de ser på sine egne klokker da, om hvordan semnhelse de har. 37:07 Men hvordan kan man slutte å gnisse tennene der? 37:11 Ja, nei, altså, rekkefølgen som vi jobber er jo at hvis man har noen av disse problemene, sover dårlig, er ikke mye utvilt, snorker, gnister tenner, blir trøtt på dagen, eller ja, da anbefaler vi at de tar det opp med legen sin, fordi at det å ha søvnet opp ned, det gjør at du får dårlig også en gang opptak, som kan jo gjøre at hjertehelsen din blir dårlig da. Da må vi bare skyve den pasienten videre til de som kan noe om det. 37:44 Hvis det er utelukket, hvis man ikke har søvnet opp ned, for da har vi krysset for det, men gnisser er det noe som sliter ned tennene våre over tid. Det er kanskje det største folkesykdommen etter perioden av tid, det er at vi sliter ned tennene våre, både på grunn av gnissing, men også på grunn av syre for det vi drikker. Men denne gnissingen, der må vi jo beskytte tennene på en eller annen måte. Behandlingen vi har til å gjøre det i dag er jo at vi bruker bittskinne, som en sånn plastskinne som man sover med om natta, som beskytter tennene fra å slipes mot hverandre. 38:22 Men det er jo selvfølgelig viktig å redde tennene, det synes jeg vi er viktigst. Men først må vi jo se på dette med søvnapne, for det er jo potensielt livsforkortende da. 38:32 Ja, nettopp. Ok, så det der er viktig bare hvis du vokner ofte med veldig tørr munn, prøv å finne ut av grunnen til det, fordi at man skal sove med munnlukka. 38:45 Man skal sove med munnlukka, og man skal heller ikke sove med den forlukka, for der har vi også en pasientgruppe som biter jo tennene sammen om natta, så blir vi heldig sliten i ansiktsmuskulaturen, for man har presset tennene sammen. Der er kvinner overrepresentert, så det er veldig mye med stress å gjøre. Det kan også være narkotiske stoffer og mye koffein og sånn også, men det er veldig linket til stress da, det at man presser tennene sammen, så man strammer muskulaturene. Det kan også si hodepinnet. Så hvis du våkner om morgenen og har liksom vondt i ansiktsmuskulaturen og i kjeven, og liksom begynner dagen med spenningshodepinnet, så kan det være et sikkert tegn på at du presser tennene om et annet. 39:25 Oi, ok. Det er mange temaer her. Jeg vet ikke hva det heter, det er så interessant altså. Men hva betyr kostholdet da for miljøet? 39:36 Altså kosthold, og det her er jo sånn, her må jeg ta opp en ting, fordi alle som kommer til tannleggen, eller til tannpleier, det de er mest interessert i er om de har hull i tennene. 39:48 Ja. 39:50 Hvis jeg svarer på det spørsmålet med en gang, så ser jeg at rullegardina går litt ned. Fordi hvis de har fått svar om null hull, alle informasjonen som kommer etter det, den er man ikke like mottakelig for. Så hvis jeg sier du har null hull, men du har tannskjøttssykdom, eller men du har tannskjøttsbetennelse, Så er det litt sånn informasjon som, ja, ja, men jeg har i hvert fall ikke hull. Og det er for vi som befolkning har vokst opp med karosobaktus, så vi har jo lært veldig mye om hull, og vi som er barn av da, den generasjonen hvor de hadde mye hull, altså etterkrigsbarna, etterkrigstibarna, de fikk jo mye sukker, og det var før fluvåren, og andre hygienerutiner, så det var fryktelig mye hull, det var mye boring, og så har jo barna deres da, Takk mamma og pappa. 40:38 Det er blitt tatt godt vare på, så vi ikke har noe hudlige tennene, og fluren kom. 40:43 Og så har vi glemt alt sammen nå, og så har vi blitt et samfunn som småspiser, spiser hit og dit og på veien, fordi ting har blitt så tilgjengelige. Man drikker liksom ikke vann lenger, man drikker alt mulig annet. Det kan være sukkerfritt også, men det er så mye varianter av det man skal få i seg. 41:04 Det har jeg hørt et reelt problem på barneskoler nå, at det er mange barn som ikke er like vann. 41:11 Vi bor jo i et land med gratis verdens beste drikkevann, og så drikker vi ikke vann. Vi kjøper ting som er jo også helt sånn forbrukesamfunnet deluks. Men hvis man spiser ofte, det trenger ikke nødvendigvis å være at det er masse sukker i det man spiser. Bare det å spise ofte gjør at munnen aldri får noen hvile tid. For det normale systemet er sånn at spytter vårt skal buffere opp pH-en i munnen. Så når vi spiser noe, så synker jo pH-en. 41:41 Og når pH-en er lav, så trives de dårlbakteriene. Og så tar det cirka tre timer fra vi spiser og drikker noe, til spytter vårt har buffret opp igjen den pH-en, og vi er tilbake til den harmonien. Hvor lang tid? Tre timer. Oi! Så hvis man har en typisk dag hvor man står og drikker en kaffe, tar et eple, kommer på jobb, tar en yoghurt, det trenger ikke nødvendigvis at det er noe som høres veldig, det er ikke det at man har spist sjokolade, liksom. Nei, nei, nei. Og så kommer man på jobben, og der er det liksom sikkert noen nøtter og sånn som arbeidsplassen så fint har satt ut. 42:11 Og så er det en tvist man tar der, og så. 42:14 Det kan bli mange sånne ting, og så skal man rekke å hente i barnehagen, og så er man litt sulten på veien. Det er et samfunnsproblem, at vi lever på farten. Det er litt mye frokost, lunsj, middag, ferdig. 42:29 Men det er den beste oppskriften da. Og hvis man spiser hyppig, og i tillegg hvis man har mye sukker, da fostrer man jo opp disse her dårlige bakteriene. Og da snakker vi om både karisobaktis bakteriene, men også periodontitas og tannskjøttsykdom bakteriene da. Så for at du skal få hull i tennene, så må det være sukker eller starch til stede. Så du må ha et sukkerhold i kosthold. 42:56 Eller karbohydrater. 42:58 Karbohydrater, ja. Sukker, karbohydrater, det er det samme. Så det må være til stede, for du kan ha et veldig godt kosthold, og ikke være så flink å rense tennene, men samtidig ikke få hull. 43:09 Men du kan fortsatt få tannskjøkssykdom. Nettopp. Så det hører sammen, det der kosthold og hygiene, det hører sammen da. Men når vi snakker om perioden av tid, så er det jo sånn ultraposesserte maten, det at man ikke tygger med tygge, altså hvis du tygger mat, for eksempel gullerot da, som du må bruke mye krefter på å tygge, så renser du jo tennene dine også, ikke sant? Fordi plakke eller biofilmen, altså bakteriene på tannoverflaten, de klarer ikke å overleve hvis det er mye friksjon, ikke sant? For da holder jo ikke bakteriene seg fast. 43:41 Så hvis du for eksempel har spist et litt dårlig måltid da, og så tar du en gullord etterpå, så kan du rydde opp i det. 43:46 Oi! 43:46 Fordi da bruker du tennene dine, så du får jo mye friksjon. Tennene gnisser jo mot lepper og tunge og sånn. Pluss at du får økt spyttproduksjon, som hjelper å buffer opp igjen da. Så det finnes jo ting du kan gjøre på en måte for å 44:00 Så et lite triks i å ta, hvis du har spist noe ikke så bra, og så ta en guldråd etterpå, så kan det hjelpe deg. 44:06 Du pleier også å si eple, men eple kan også være litt surt, hvis du blir veldig mye av det, så en guldråd er litt sånn safe. Men det er klart, den ultraposesserte maten, og den myke maten, hvis du tenker fra når vi vokser opp, det er jo et helt annet tema, men hvis ikke vi spiser ordentlig mat som tygges ordentlig, så utvikler vi heller ikke muskulaturen og skjevnene våre. Og hvis vi ikke utvikler muskulaturen og skjevnene våre, så ender vi opp med å få tenner som sitter veldig tett, og egentlig ikke er plaster, for å underutvikle det skjever. 44:38 Og hvis tenner står veldig oppover hverandre, så er det jo enda vanskeligere å holde det rent imellom tennene, som igjen kan lede til at man da får tannsutsykdom, fordi man ikke klarer å holde det rent i et langt liv. 44:49 Og det blir et reelt problem, fordi at barna våre spiser veldig myk mat nå, mot før i tida. Så da er det flere som ikke får utvikle skjevene. 44:58 er det så? det er jo en sånn studie fra London den var vel nå i 2020 tror jeg sånn The Jaw Epidemic eller noe sånt hva heter den men der har man jo sett da en sånn 23 år lang studie på hvordan CV'ene våre har blitt så mye mindre og 23 år er ått for kort til at det er en sånn evolusjonelt perspektiv da altså da må det ha skjedd noe med kosthold og hvordan vi lever som gjør at vi har klart å få så mye mindre CV på så kort tid da Den er veldig spennende. 45:29 Men du, sånn som du og jeg, du er også mamma, ikke sant? Vi skal passe på oss selv, og så skal vi passe på barna våre. Så det kostholdet som vi spiser, må vi også tenke at vi legger gode føringer for barna våre sin tannhelse, da, ved at de spiser også ordentlig mat. Ikke sant? Jeg pleier jo alltid å si det til pasienten min at det er ikke noe som heter barnemat. Mat er jo mat. Du trenger jo ikke den moste varianten som du finner i butikken. 45:59 De kan jo spise en gullråd som er kokt for eksempel og tilpasse et alder og gnafse på den. Så lærer de å bruke kjeven og bruke muskulaturen til en 46:10 Så det er kjempeviktig fra de er liten at de lærer seg å spise. Selvfølgelig ikke to måneder, det er ikke det vi snakker om at de skal begynne med gulvet. Men ultraposessert mat, har vi noen studier på om det påvirker disbyose i? 46:26 Ja, det er jo noe med hva slags næring som tas opp i munnhullen vår. Munnhullen er jo første del av fordøyelsen vår. Det må vi ikke glemme med. 46:38 Vi begynner jo der. 46:39 Ja, fortell. Det er jo enzymen i spyttet, vi er jo med på å bryte det maten vi skal spise, sånn at vi skal ta opp, hvis alt går sin gang, at vi tar opp næringen de riktige delene av fordørelsesystemet. Så det å ha god spyttfunksjon og tygge maten lenger, sånn hjelper jo ned å bryte den ned, sånn at den passerer lettere gjennom fordørelseskanalen. Og så når vi da svelger maten, så blir det jo igjen mat i munnhullen. Den ultraposesserte maten som er jo litt mer sånn klebelig og ungenkjennelig, den fester seg jo bedre på tennene, vanskeligere å fjerne, livnærer de dårlige bakteriene. 47:14 Så sånn rent det som skjer i munnhullen, så er det jo det som er problemet med den ultraposesserte maten da. Og så kan du jo si, hvis man spiser noe som ikke holder deg mett lenge, så er jo sannsynligheten for at du må spise igjen fort, stor, som igjen gjør at da er vi indirekte påvirker, at vi da småspiser mye mer, som gjør at vi da får høyere risiko for å få hull. 47:39 Og så er det jo da dette her med mage og tarm, og her er det mange som kan mye mer om tarmen enn meg, men jeg pleier å si at det som er bra for tarmen er også bra for munnen, for hvis man utreprosessert mat og tarmen hører jo ikke noe veldig bra sammen. 47:55 Og hvis det er inflammasjon, for eksempel i tarmen, basert på den kosthold vi har, så vil man også se det i munnhullen i form av at man får bløden og betent tannskjøtt. Og jeg har jo sett pasienter som har blitt bedre med tarmhelsen sin, som har fått bedre munnhelse av det da. Nettopp. Så vi kan jo på en måte se litt hva som skjer her da. 48:17 Nettopp. Men dette med, for at jeg har fått mange meldinger fra tannleger, skjønner du, som etter at jeg har hatt episode om fasting, så sier jeg, ja, men vi tannleger, vi har sagt dette alltid. Ha pause mellom måltidaen. Og det er dere fremdeles for å kjempe for. Ha pause mellom måltidaen. 48:37 Det er jo noe som heter sukkerklokka, som er en av de første tingene vi lærer på tannhøyskolen, som vi lærer jo barna. Og det er jo at du skal ha biletid da, disse timene som skal gå mellom hver gang du putter noe i munnen. 48:50 Og hvor mange timer er det? 48:52 Tre timer, ja. 48:54 og hvis vi har pause mellom måltidene, så klarer kroppen vår å gjøre det kroppen skal gjøre, og reparerer ved å buffre opp pH-immun, sånn at vi ikke lenger har et sånt karisfremkallende miljø i munnen, og det er kanskje den aller viktigste måten å bekjempe karistykdom på, altså hull i tennene, at vi faktisk korrigerer kostholdet. De aller fleste pasientene har hull mellom tennene, og da tenker man at det er fordi man ikke har brukt tanter også. 49:27 Men det er ikke bare det, det er også kostholdet. Fordi hvis man ikke brukte antro, men hadde hatt et helt korrekt kosthold da, lite sukker og karbohydrater, tre timers pause mellom måltidene, så kunne du ha ikke hatt hull i tennene, selv om du ikke har brukt antro imellom da. 49:45 Ok, men sånn som brød er jo, hvis du spiser relativt lyst brød, så er jo det mye sukker i det. 49:54 Mhm. 49:55 Så det er jo nordmennsk kosthold, det her. Lyst brød? Ja, grått brød også. Du kan jo ha halvparten ved etabell. Det er jo relativt mye sukker i det. 50:06 Ja, det er klart brød. Vi er jo brødnasjonen. Men oftest spiser vi gjerne med en matpakke. Det er jo både brødskive, men også agurk og gullerot og andre ting i tillegg. Så det burde kanskje være den avsluttende delen av måltid det. 50:24 og så drikke vann da drikke vann er det enkleste vi kan gjøre på farten etter vi har spist noen til så ikke ligge inn igjen man trenger ikke gå på disse tennene og bruke tannetår flere ganger om dagen men hvis vi drikker godt med vann etter at vi har spist mat så skyller vi jo ut det restene som ligger på tennene Og hvis man gjør dette, og ikke har veldig mye sånn rent raffinert sukker i kostholdet, og da henter seg inn med at man da pusser tennene på kvelden, og renser mellom tennene, så tåler jo tennene og kroppen dette her, ikke sant? 51:00 Men det er det for å bli for mye av det da, hvis det både er lyst brød, hyppig spising, dårlig renhold, ikke sant? Munnpusting, hvis alt dette her kommer opp på hverandre, da får du veldig høyt kariesrisiko da. 51:14 Ja, nettopp. Ok, ok. Så kosthold har mye å si. Det å slutte med småspising, og det er vanskelig. Altså, jeg synes selv det er en vanskelig periode jeg får så lyst på. Jeg tar meg bare en... apelsin i mellom måltid, man har så lyst på noe, og så spiser man litt her og der, men det å være god på faktisk å ha gode pauser mellom måltid, det har mye å si. Men jeg tenker også da på, for du har nevnt dette med drikke da, og vi er jo en brusnasjon, og veldig mange drikker brus uten sukker, men hvordan påvirker det tennene våre selv om det er sukkerfritt? 51:54 Jeg vet at mange blir lei seg nå når jeg sier dette, for jeg vet så mange som er glade i dette. Men vi har et kjempestort problem med at vi drikker alt for mye lettbrus og ikke minst energi- og sportstrykke. 52:14 Vi har tall, altså barn, og da sier jeg barn mellom 16 og 18 år, over 50 prosent av dem har alvorlige syreskader. Det betyr at tennene allerede er ødelagt før de er voksne. Hæ? 50 prosent? Ja, det er kjempehøye tall. Og syre bryter jo ned emalien, sakte men sikkert. Og her også er det sånn, hvis man drikker noe surt da, og så nipper man til det hele tiden, og aldri lar munnen få noen pause, så er det samme prinsippet her, så er molekylene emalien konstant i nedbrytningsfase, og så slippes de, og så tynnes emalien ut da, og emalien er jo helt uerstattelig. 52:58 Problemet med dette her er at det har blitt utrolig tilgjengelig med sure drikker. Det er veldig lett å gå og kjøpe. 53:10 Det er vel en aldersgrense nå på 16 år, er det ikke det? På energidrykk. Men her er det litt sånn at barn bør beskyttes mot seg selv, egentlig, og ikke få lov til å kjøpe det, tenker jeg, før man er 25, og konsekvenstenkningen er ferdig utviklet. Ja. Det koster jo samfunnet millioner å reparere disse syreskadene. Vi har et kjempeproblem med syreskader. Og voksne befolkningen som drikker lettbrus, det er, ikke sant, jeg har mange Pepsi Maxere som drikker og drikker det. 53:40 I vennene og familiekrets, så ja. Det er veldig, veldig vanlig. 53:45 Og det er jo så synd, for jeg har sett mange også som har veldig godt, og det her er kanskje, vet jeg ikke, men det er liksom min teori, men det er jo null kalorier, ikke sant? Og så har du jo vært en del studier på, jeg er ikke så veldig fan av Aspartam, men det har jo artiklene, de som kommer i avisen, viser jo hvertfall at det går fint, det går fint, det er ikke noe farlig. Mhm. Så jeg føler det har blitt en sånn greie som, ok, det kan jeg drikke da. Fordi det er jo også litt sånn, det er så mye du ikke får lov å gjøre, ikke sant? Jeg tror det er veldig mange mennesker som, ok, men den lasten får jeg ha da, ikke sant? Ikke røyke, ikke øyditten, ikke datten, ikke sant? 54:16 Og så får jeg lov å drikke den, og jeg skjønner jo på en måte det også. 54:18 Og så spiser jeg sunt ellers, ikke sant? 54:21 Spiser jeg sunt og alt mulig, og så er det, så da pleier jeg å si sånn, nå gjør du liksom alt riktig, og så pøser du da på med den ene tingen som er bare så utrolig ødeleggende, og ofte disse pasientene vil jo gjerne ta vare på seg selv, eller vil jo gjerne ha tennene Hvis man drikker en liter Pepsi Max om dagen, eller en halv liter om dagen, det er mye. Tenne rekker ikke å hente seg inn. Malen blir tynn, tenne blir glassaktig, og til slutt blir de sprø og knekker og går i stykker, og så må man reparere de da. 54:56 Oi, men det var, altså du fikk virkelig på, altså jeg så hele holdningen din Amanda, den endret seg når du snakket om dette, du fikk en sånn mors rolle der du satt deg godt til rette og tok et dypt magedrag og skulle fortelle oss det her, så jeg ser på deg at dette er viktig. Så hvis man ønsker å få bedre munnhelse, så er kanskje det en av de tingene hvis man drikker mye lettbrus, eller brus generelt, at det er noe man bør se på. 55:24 Absolutt. Og så tenker jeg sånn, det må være lov å gjøre ting også. Ikke sant? Man må kunne leve litt, som man sier i gåsøgne. Så alt handler jo om mengden man gjør ting her, ikke sant? Er det farlig å spise en brøsjeveloff? Nei. Men hvis du spiser det hele tiden? Ja. Ikke sant? Er det farlig å ta et halvt glass med brus på kvelden når du sitter og koser deg? Nei. Men hvis du gjør det hver eneste kveld og i et langt liv? Ja, så det at man, det tenker litt på sånn med måltider og småspissing og sånt. Måltid, for meg personlig, så er det noe jeg også har vokst opp med, at det er litt sånn kulturelt, og at da skal man sitte ned og spise og ta seg tid til å se maten, nyte maten, konversere med dem man sitter med. 56:06 Det er jo en sånn pause i hverdagen som jeg tenker alle har veldig god nytte av. Så hvis også måltider skal bli sånn på farten-greie, så tenker jeg at vi blir enda mer sånn stresset samfunn, da. 56:16 Så hvis man kan tenke at man stort sett prøver å ha en samlende måltid i hjemmet, for eksempel, at man har middag og så kanskje samlende måltid på jobben med kollegaer i lunsj, så har man ikke noe imellom der, at man spiser godt i de måltidene, så kutter vi jo en del småspising. Og hvis man har et ønske om å drikke brus, så vil jeg anbefale den gamle sangen. En gang i uka er best. At man kan liksom samle det til noe, for alt har blitt så tilgjengelig, ikke sant? 56:48 Som at vi liksom kan spare litt på den følelsen, ok, da tar vi det til helgen da. Til helgen skal jeg kose meg litt, for eksempel. Da har vi lørdagskotteri, da kan man kanskje drikke litt av den brusten. 56:57 Men hva med sånn sparkling water, altså bare faris, brys, alle disse, påvirker de? 57:07 Ja, fordi så lenge du har smakstilsatt vannet, så synker jo pH-hånd i vannet. Ikke sant? Altså vanlig vann med bobler i, har ikke så veldig stor effekt på emalien, men hvis det er for eksempel en, uten å nevne noe merkenavn, men noe som er for eksempel med citron, eller leim, eller noe sånt nå, ja, 57:25 så er det jo surt, ikke sant? 57:27 Så da er det jo nesten like ille. Coca-Cola tror jeg har noen pH på to, og så har du disse her smakstilsatte vannene, som er jo på sånn tre. Og hva er vanlig vann bare for å... Og det du skal ha alt under fire i pH, ødeleggere malen. Så kaffe for eksempel, det er over. Så kaffe er trygt, folkens. 57:47 Oi! Det var mitt neste spørsmål, faktisk. Så kaffe er ikke... Er det et problem å drikke i mellom åltid? 57:55 Nei, kaffe er ikke et problem, men hvis du har melk i kaffen, eller sukker i kaffen, for melk er jo sukker også, så da har vi et problem igjen. 58:03 Oi, det skal jeg si til min bror som er tåndlaget. 58:06 Men vanlig svart kaffe, det kan man drikke, ja. Men kaffe igjen er jo koffein. Hvis det er mye koffein, hvis man er opptatt av søvn, så bør man ikke drikke det heller etter klokka... 12 hvis man skal legge seg til vanlig tid for det er jo i kroppen i 9 timer og da kaffe kan gi dårlig søvnhelse så kan det gi munnpusting så kan det gi så videre 58:29 Ja, ja, ja. 58:30 Så jeg håper at vi nå føler at munnen er en del av kroppen med alt jeg har ramset av. 58:38 Altså, det føler jeg virkelig. Jeg føler at jeg har lært så mye. Du er så god på å formidle, Amanda. Vi har gått innom veldig mye, men kan vi også kort bare snakke om alkohol da, påvirke av det? Ja. 58:53 Ja, vi har jo snakket om røyking og hvordan det påvirker. Røyking og alkohol i høyt forbruk, det påvirker jo munnhelsen vår. Alkoholen påvirker immunforsvaret hvis man har høyt forbruk av det. Det påvirker også atferden vår, det evne til å ta vare på seg selv, og det å faktisk... gjøre oralhygiene og gjøre dysuritin når man skal, påvirker også indirekte hva vi spiser. 59:24 Så det er ikke bare at det påvirker immunforsvar med høyt alkoholforbruk, men det er jo hele atferden vår som den er kanskje størst innvirkning på. Vi har jo hatt pasienter hvor som har vært gjennom livskriser, og så kanskje det også blir en del alkohol, og da er det helt utrolig hvor fort det går nedover, fordi immunresponsen blir så dårlig, sånn at en infeksjon i munnen blir på veldig kort tid veldig stor og veldig aggressiv. Kroppen fungerer jo ikke helt som den skal, immunresponsen, så du får en sånn overrespons, Så en infeksjon rundt den tannen, eller bakterier rundt den tannen som leder til infeksjonen, blir det veldig rask destruksjon av sjevebeinet som gjør at tennene kan ramle ut. 60:11 Ok, så alkohol er ikke så bra for kroppen, heller ikke i munnen. Vi var så vidt innom dette med diabetes og munnhelse, men kan vi bare ta en sånn full circle her og komme tilbake til det? Fordi vi vet jo det at rundt en million nordmenn i dag har enten diabetes eller prediabetes, og står i fare for å få diabetes. Så dette rammet jo også veldig mange av oss. Hvordan påvirker munnhelse dette da? 60:41 Det med diabetes er kanskje den tingen som er mest nevnt. De som har diabetes har nok hørt alle sammen om at de har større risiko for å få tannskjøttssykdom. Alle pasienter som har fått diabetes type 2 har fått den beskjeden. Men det som er på en måte litt nytt er at det er ikke bare at man har høyere risiko for å få tannskjøtssykdom, men hvis man har tannskjøtssykdom, så påvirker det også diabetesen. Så det går begge veier da. 61:12 Og det som er litt spennende med det her, jeg var jo på et foredrag med en tysk diabeteslege, som har jo da en klinikk i Tyskland med tannlege på klinikken, for han mener at man kan ikke behandle diabetesen uten å behandle tannskjøtssykdommen også. 61:27 Oi! 61:27 Fordi man har sett, her er det veldig mye dokumentasjon på det, at det å behandle periodontitten og få kontroll på tannskjøttssykdommen er positivt i forhold til insulinresistensen. Så man kan se at det er en bedring i dette her langtidsbrosukkeret hvis man har kontroll på tannskjøttssykdommen. 61:44 Tenk det. 61:46 Så da, i mitt hode, så er det sånn, da burde alle som har diabetes type 2 få på en måte en, her er jo litt problemer, ikke sant, men du nesten får en sånn resept, ikke sant, eller en rekvisisjon til tannlegger for å gå og undersøke munnen sin, da. Men det finnes jo pasienter som har diabetes type 2 som kanskje ikke har vært hos tannleggen, eller har tannleggeskrekk. Hva skulle vi gjøre med de pasientene? Ja. 62:08 som vi ikke får kontroll på det er på en måte ikke noe sånn dette må du fikse og det synes jeg at det er så rart at tannleggene ikke blir inkludert når vi snakker om sykdommer som vi sier ok, dette her må du ha orden på dette er viktig for helsen din og så er det litt opp til pasienten selv om både å betale for tannleggen du får ikke noen refusjon for eksempel hvis du har diabetes fra helfo det er ikke noen egen slags punkt i seg selv som gjør at du får dekket tannbehandlingen Så du må jo også ha råd til å betale, og så må du på egen oppsøke tannlegen og få hjelp. 62:42 Hvis ikke du gjør det, så er det jo ikke noe nett som fanger deg opp at du ikke har vært hos tannlegen og gjort det, ikke sant? Hvis du skulle hatt en kontroll hos en lege som du ikke har fulgt opp, så ville det jo blitt plukket opp, ikke sant? Så det er det som jeg synes er litt sånn skummelt akkurat med det der da. 62:57 Ok, men så både diabetes øker risikoen for tannkjøttbetennelse, mens tannkjøttbetennelse også øker risikoen for diabetes? 63:08 Ja, eller at du ikke får kontroll på diabetesen. Det er jo en del av disse tingene. Det er ikke sånn at hvis du fikser tannkjøttsykdommen, så har du ikke diabetes lenger. Men det burde være en del av de tingene man bør gjøre for å få kontroll på sykdommen, for det har såpass stor påvikningskraft. Tenk det. 63:26 Nei, men bra. Hvis du hadde tatt en liten titt i min munn, så hadde du jo sett det ganske mye. En ting som jeg får spørsmål om er, hva vil belegget fortelle? Belegget på tunga, skal vi ha belegget på tunga, skal vi ikke ha det? Hvordan skal tunga se ut? 63:43 Altså tunga skal jo være rosa, og den skal jo ikke ha hvitt belegg eller brunt belegg helst. 63:52 Og så er det sånn, hvorfor får man belegg på tungen? Det har litt med tungens anatomi å gjøre. Noen har en veldig sånn grov tunge. Det kan man ha i utgangspunktet. Det gjør, da vil jo mer bakterier faktisk feste seg der da. 64:06 Så det er ikke alle som har lik tunge, bare så det er sagt. Hvis man sover munnen åpen for eksempel, blir man veldig tørr, da vil man jo se at man lettere får bakteriebelegg på tungen. Hvis man er syk, så får man også belegg på tungen. Man skal fjerne det. Alle helst med en tunge skrape eller en børste. 64:25 Oi, er det enda en ting jeg må gå til innkjøp av? 64:28 Har du ikke det? 64:29 Har du det? Ja, jeg er så klar. 64:31 Bruker du hver dag? Nei, du kan ha en tannbørste også, men jeg vet at det er mange som tenker sånn, jeg vil ikke pusse tunga med tannbørsten, jeg skal pusse tennene med, fordi at man tenker at man skal overføre de bakteriene, men da, og det her sier jeg alltid, de bakteriene er i munnhullen din punktum, så du overfører frem og tilbake, de er allerede overført, så det har ikke noe å si. Jeg tror det var bare ment litt psykisk, at man gjerne vil ha to. 64:57 Ja, ja. 64:59 Hvis du har for mye dårlige bakterier på tungeryggen, så bidrar det til hele økosystemet i munnhullen. Så å få ned bakteriemengden er jo alltid positivt. Men det finnes jo noen årsaker til at man kan ha belegg på tunge som ikke er noe farlig. For eksempel hvis man ikke har spist frokost og fastet og drukket kaffe, det er sikkert alle som har gjort det, så er at man da får ganske brunt belegg. 65:23 Ja, hvorfor det? 65:24 Ja, det er et godt spørsmål. Det kan jeg ikke svare på. 65:26 Nei, men det er vanlig. Ok, da vet vi at det er vanlig. Men så tungeskraper er en greie man faktisk burde gå til innkjøp av hvis man da har mye belegg på tunga? 65:37 Ja, men så tenker jeg, en grunn til at jeg ikke snakker om tungeskraper til mine pasienter, det er fordi at før vi kommer dit, så må vi ha mellomromspørste. For det er mye viktigere. 65:46 Ok, ok. Så det er det aller første. 65:48 Så hvis man skal legge fokusen hos det, så er det det å få pusset tannoverflaten hvor bakteriene faktisk setter seg som vil jo da påvirke tannskjøtt og tannskjøttsykdommen og blodbanen og alt dette her. Det må komme først. 66:02 Ja, men kan bakteriene på tunga påvirke deg på noen vis? Altså, du sier jo at alt henger sammen, men du har snakket tidligere om nyttrygg. 66:11 Ja, altså, bakteriene på tungoverflaten, altså munnen har jo, nå snakker vi jo litt negativt om munnen, men munnen som vi snakket litt om i sted har jo en funksjon med fordøyelsen vår. Så de bakteriene som er på tungeryggen er jo med på å faktisk hjelpe å ta opp næring fra kosten vi spiser. Og du sikter sikkert til at jeg skal snakke om nitrat. 66:35 Spennende, jeg synes det er spennende. 66:39 Bakteriene på tungoverflaten da, det er ikke sånn at vi kan si at dette fikser alt, men det man vet da, det kan være med på å være blodtyksregulerende da. Og hvorfor er det det? Det er fordi at bakteriene på tungeryggen, de tar opp da nitraten fra de bladgrønnsaker og sånt som vi spiser som aminitrat, og så omdanner det til nitrit, og så svelges dette viderefordrelsekanalen, og så gjør det stående av nitrogendioxid, som er veldig viktig for å få denne vasodilatasjonen, som gjør at man da får utvidelse av blodårene, og gjør at man da får lavere blodtrykk. 67:16 Mhm. Men hvor mye effekt akkurat det har å si, det er jo veldig vanskelig å si da, ikke sant? 67:21 Ok, men vi skal ikke ha helt bakteriefri tunge? 67:24 Nei, nei, nei, det skal vi ikke. Vi skal aldri ha et sterilt miljø. Jeg føler, det er dette med tungeskrape, som du kan gjerne skrape med det, og det er fint for ånd og sånn, men folk er veldig opptatt av å skrape vekk bakterier, skylde med noe som fjerner bakterier, og det kan potensielt bare gjøre mer skade enn å være godt for deg, fordi vi må fostre opp dette økosystemet som skal være immun med det gode og det dårlige bakteriene, de skal fungere sammen i en sånn symbiose, ikke sant? 67:57 Og hvis vi tuller for mye med det, så får vi et problem da. Så Jeg vet at det finnes, det vet du hva det er i USA, det er sånn 80% av de pengene, altså vi som forbrukere, bare vi bruker penger på da, og 80% av det går til munnskyld. 68:15 Og munnskyld. Altså 80% av det vi bruker på? 68:17 Pengene på munnhjelpemiddelartikler da. 68:20 Ikke generelt i livet. Nei, det hadde vært helt vilde i så fall. 68:27 Så det vi bruker på tannbørst, tanntråd og alt dette her, munnpleiemidlene. 68:32 Munnskyld. 68:32 Ja, og det tror jeg er fordi at munnskyld har vært merker som har veldig stor påvikningskraft med reklam og sånn, ikke sant? Og så er det noe med at vi mennesker er veldig enkle, sånn som i sted når du brøkte det mellom spørsmålet, så sa du skal gjøre dette her Hver dag. Og som menneske så vil vi jo, altså vi er jo litt, og hjernom er jo motstandere av å lære oss nye ting og gjøre nye ting. Så det å liksom kjøpe en skyld da, som skal redde deg fra alt, som forbruker er det litt sånn deilig. 69:05 Sånn enkelt. Enkelt quick fix, ikke sant? Men det er veldig sjelden. Altså helse er aldri en quick fix. Det er små ting du gjør hele tiden, som resultatet ser du langt der fremme. Derfor er det for de fleste litt umotiverende, for du får ikke resultatene med en gang. Men det er det vi som mennesker gjerne vil, så derfor kjøper vi ting som er antiseptiske, og vi skal drepe bakterier. Det slår aldri feil når jeg har hatt pasient i stolen som har fått diagnoseperioden tid, og jeg snakker om behandlingen, så snakker jeg om en kort versjon av det vi har snakket om i dag, og så masse, masse ting, og så helt til slutt spør de mange, men er det ikke noe skyld jeg skal kjøpe? 69:47 Og så tenker jeg sånn, er det jeg så dårlig på å forklare viktigheten av egeninsatsen og hvordan vi skal pusse om eller noen spørsmål, eller er det bare at vi som mennesker bare, vær så snill, er det noe enkelt jeg kan gjøre? 69:59 Men vi er litt sånn indoktrinert i det, at vi skal skylle med munnskyld. Men så du mener at vi ikke trenger det? 70:06 Ja, jeg vil faktisk være så gæren at jeg påstår at munnskyld, det er ikke noe vi trenger. Ok. 70:14 Pjærle. 70:14 Pjærle ikke. Du bruk tiden og pengene på noe annet. Det høyeste fokuset vårt bør være på hvordan vi rengjør tennene våre. Hvilken teknikk er det man bruker når man puster tennene? 70:27 Og hvordan teknikk? 70:28 Ja, og det finnes oppgjort å vite at masse studier på hvordan vi skal pusse tennene, og det er BASS sin metode, som er at vi beveger børsten og en myk bust i sirkulære bevegelser for å fjerne biofilmen. Sirkulære bevegelser gjør at du ikke sliter ned tannskjøtter og ikke driver tannskjøtter vekk og tynner ut ditt eget vev slik at du får disse høye tannhalsene, som gir enda større areal hvor bakteriene kan feste seg enda mer. De sirkulære bevegelsene gjør at du stimulerer til blodsirkulasjon i vevet. 70:59 Blodsirkulasjon vil vi gjerne ha, for blodsirkulasjon er det som gjør at det tilheller når vi har en infeksjon. Den sirkulære bevegelsen gjør også den beste bevegelsen for å bryte biofilmen. Biofilmen, altså bakteriebelegget vi har på tennene, er ikke sånn at vi puster tennene og spytter i vasken, og så er det borte. Bakteriene er der hele tiden, ikke sant? Vi skal bare forstyrje dem, sånn at de ikke får lage disse bindingene som gjør at de går da fra å være i en symbiose til å bli en dysbiose. 71:32 Ja, for de lager de sånne dårlige bakteriene, de lager en sånn film. 71:36 Ja, i biofilmen er det gode og dårlige bakterier, men når den har blitt liggende for lenge, da blir det dårlige bakterier, for da blir det et aneropemiljø, og så blir det bedre vekstvilkår for de dårlige bakteriene. Så vi skal egentlig bare bryte den biofilmen, slik at de må begynne på nytt. Vi skal ikke fjerne noe. Vi skal ikke spytte noe i vasken og så er det borte. Nei, vi skal repetere denne handlingen hver dag, for så lenge vi spiser og lever og puster og gjør alt vi gjør, så må vi være med på å bryte den biofilmen. Altså munnen og tennene er det eneste delen av kroppen som ikke renser seg selv. 72:10 Alle andre hud og hår, slipper celler, tarmen også har en cellrensende funksjon, men tennene har ikke det. Biofilmen akkumuleres bare der til noen mekanisk fjerner de. Og det er det du som skal gjøre. Og har du ikke fjernet bakterieblegget på tannet innenfor 72 timer, altså tre døgn, da er det til stede alle disse bakteriene vi snakker om, pegingivalis, fusebacterium nukleatum, alle disse bakteriene. 72:37 Det er bare 72 timer. 72:40 Og da vil jeg slå et slag for mellom tennene, for vi vet at i 83% av tilfellene så oppstår problemene, altså om det er hull i tennene eller tannsykdom, så er det mellom tennene det oppstår. Så det er åpenbart der vi er dårligst. Og da er det mellomromspørste hver eneste dag. 72:57 Og det har jeg fått med nå. 72:59 Og det eneste gangen du ikke skal bruke mellomromspørste er hvis tennene dine ligger totalt oppe på hverandre. Altså hvis det er helt oppe på hverandre så må man ikke komme imellom med noe annet. Da kan du bruke et annet tråd. 73:10 Ok, ok, greit Det er noe jeg kommer til å ta med meg Forhåpentligvis for resten av livet Amanda Er mellomroms Nei, hva du kalte det? Mellomromsbørste Mellomromsbørste Jeg har jo fått det før Men du har overbevist meg Så det er veldig bra Hvorfor har du ikke brukt det hvis du har fått det før? 73:30 Hva er din initielle tanke? 73:32 Nei, for jeg bruker tantra både morgen og kveld Jeg er helt avhengig av tantra Så jeg har tenkt at det er like bra Det er rett og slett sikkert ikke gått inn De har sikkert sagt, du har null hull Og så har jeg bare rullegardinen gått ned Og jeg har levd i en sånn sendtilstand Og så har de gitt meg all den informasjonen Og så har ikke jeg fått det inn Man vet jo det at 73:53 som pasient så tar man inn cirka 10% av det som blir sagt i en tannlegestol og det spesielt i tannlegestolen er det jo folk er redde synes det er ubehagelig det er den dårligste modellen for å ta til seg informasjon og sitte eller ligge rett ned i en tannlegestol og der må vi som behandlere være flinke til å gi den informasjonen i litt annen setting da 74:16 Sånn som her, Amanda, er så takknemlig for at du kommer hit og deler denne kunnskapen helt på tampen. Ok, vi må først bare oppsummere litt. Så det å ha tid mellom hvert måltid, kjent, få pause mellom måltiden, viktig, tenke på kosten, også få en litt sånn mat som du må ha tygge motstand i, ta gjerne en gullrot etter et måltid, pusse godt, sirkulære bevegelser, mellomromsbørste, husk på det, og ikke drikke så mye med lav pH. 74:51 Prøv å unngå det Så det er egentlig ikke så veldig vanskelig Når jeg har oppsummert så tenkte jeg Åh det er ikke noe Det er ikke noen veldig store greier vi må huske på her Men det er bare det å faktisk For min del Den der mellomspising Jeg er veldig god på den der lange faste tiden min Men når jeg begynner å spise Så er jeg veldig god på å gå og hente meg en liten mørk sjokolade Eller noen nøtter Det der på tre timer mellom Det er noe jeg skal øve på Er det noe annet da som vi ikke har kommet inn på som du tenker er veldig viktig at du skulle ønske at vi alle kunne? 75:27 Det som jeg synes er veldig viktig er at det er viktig å gå til en tannpleier eller en tannlegge som kan se hva det er som er ditt behov. Fordi at vi må kunne skreddesky de råd og anbefalinger vi gir. Nå har jeg gitt råd til deg. Jeg er basert på å bare sitte overfor deg. Noen ting er generelle råd, men hvis vi skal gjøre veldig mange ting så er hjernen vår ekspert på å være motstander av å tilegne oss nye vaner så det er fint hvis vi kan liksom sirkle din ok, men akkurat for deg da hvordan tenn og munnhelsen din er i dag hva er det du bør fokusere på og hva kan du begynne med nå med en gang, ikke sant og hva må du jobbe med litt over tid fordi det er veldig vanskelig å bare stå opp i morgen og gjøre masse ting og Så en ting er informasjon, en annen ting er implementering i praksis. 76:21 Så å finne noen, en tannpleier eller en tannlegger som du har god kjemi med og god tillit med, som kan hjelpe deg, det er den viktigste investeringen du gjør. For da får du faktisk noen som kan si hva det er nettopp du trenger basert på ditt liv. 76:37 Hvor ofte bør man, hvis man ikke har hull eller tannkjøttbetennelse, hvor ofte bør man gå til tannlegen da? 76:44 Og det også er jo sånn individuelt, ikke sant? Det spørs helt, hvis man har gått en gang, så får man jo et tilpasset intervall, ikke sant? Utifra hvordan det ser ut. Hvordan ser det ut? Hva slags historikk har det vært med tennene og munnhelsen? Og hvor god er det til å ta vare på deg selv? Og så får man da anbefatt hvor ofte trenger du å komme hit. For du trenger jo egentlig bare komme hit for å få en støtte, ikke sant? Jeg skal jo hjelpe deg til hva har du gjort? Har det gått bra? Hvis ikke, hva er det vi må kalibrere? 77:14 Og når trenger jeg å se deg igjen før det oppstår sykdom, ikke sant? Hvor lang tid kan det gå med deg at jeg må ha kontroll så ikke sykdom oppstår da? 77:23 Ja, for min del så har det, for at jeg måtte trekke en tann litt sånn traumatisk når jeg var liten, så jeg ble veldig, veldig, veldig redd for tannlegen. Som voksen så bestemte jeg meg for at jeg skulle slutte å være redd for tannlegen, så jeg bestemte meg for, i stedet for å unngå tannleggebesøkene, at jeg heller tok det ofte. Så det jeg hadde en sånn rutine på at jeg går, hvertfall en gang i året, men i en periode gjorde jeg det hvert halvår, sånn at jeg skulle slutte å grue meg, for jeg visste ikke hva som kom til å skje, ikke sant? 77:56 Så nå er jeg roligere på det, det hjulper meg veldig, jeg er ikke redd for tannleggen lenger. Men jeg tror veldig mange venter tre, fire år, ikke sant? For at man gruer seg litt, og har et hull, og har ikke lyst til å bore, og er det noe, men det å gå litt oftere, hvertfall for min del, har det gjort at jeg gruer meg mye, mye mindre. For jeg har litt peiling på hva de sa siste gang. Det er ikke så lenge siden. 78:22 Det er jo en investering i din egen helse. Jeg synes jo at de fleste voksne bør gå to ganger i året. Det er veldig, veldig lurt. Da rekker man å se ting før ting oppstår. Og livene våre endrer seg så fort. Så hvis du kan fange opp noe, at du har en stor livsendring på et år, og den kan godt skje på et halvt år, sånn at du har noen punkter hvor du fanger opp pasientene før det blir et problem. Så jeg synes jo at det er veldig lurt å gå to ganger i året, og som du sier at de som er redde, de bør komme oftest. 78:55 Fordi det er en form for eksponeringsterapi, at man blir trygg og får tillit. Så hvis man trenger behandling på et eller annet tidspunkt, så har du bygd opp et tillitsforhold til den personen, sånn at det er da behandlingen som må gjøres vil gå mye bedre. 79:10 Men det er jo ikke akkurat problemet vi har i dag, at folk går for ofte. Det er ikke det som er hovedproblemet. 79:15 Det vet vi i snitt. Det er hvor ofte man går til et anlegge. 79:19 Det er jo veldig imse, da. Men det finnes jo folk som... Det er bare to uker siden, så jeg hadde en som ikke hadde vært på 13 år. Ikke sant? Så det skjer. Men det finnes veldig mye... Det er mye mørketal, ikke sant? Og så har vi ikke noen statistikk på det som føres i det private. 79:40 Så det er liksom vanskelig å svare på. Men... 79:44 Hvertfall, hvis du hører på, og det er mer enn ett år siden du har vært, så synes jeg at det du kan ta ut av denne episoden, er at du kan gå til en tanpleier. En tanpleier har ikke lov å borre eller trekke noe som helst, så er du ganske trygg på at det blir ikke noe sånn behandler. Og vi er eksperter på forebygging, så hvis det er det du ønsker, så begynn der. Det er liksom mitt beste tips. Og så finn en som du er trygg på og har tillit til. Du kan bytte helsepersonell hvis du føler at du ikke har god kjemi. 80:15 Det synes jeg er veldig viktig. Vi gjør det innad på klinikken også. Vi kan bytte pasienter hvis vi tenker at for denne pasienten er det best med denne behandleren eller denne behandleren. Fordi målet her er jo at man faktisk kommer og har det bra når man er hos oss og lytter til det vi sier og får bedre helse. Ok. 80:33 Men du, her på samtidig så kommer jeg bare på at når vi snakket på telefon før du kom, så fortalte du meg noe veldig interessant om graviditet. Ja. Kan du bare fortelle det? For alle de som er gravide eller planlegger å bli gravid. 80:48 Ja, når man er gravid, det her kan jo mange ha fått beskjed om da, så har man fått beskjed om at det er lett at det kan blø i tannskjøttet. Det har man fått beskjed om, for lettblødende tannskjøtt. Og så hviler man jo egentlig litt på det, at lettblødende tannskjøtt er en del av graviditeten. Men det stemmer ikke. Så hormonene er med på å gjøre at vi får en lettere blødningsrespons, men vi blød jo fordi det er bakterier til stede, og vi kan i hvert fall ikke skille på hva som er hva. Så det skumleste er hvis man er gravid, og så unngår man å gå til kontroll og sjekk, og så har man egentlig en aktiv betennelse i tannskjøttet på grunn av bakteriene. 81:27 Og hvorfor er det problematisk? Jo, fordi som en gravid person, og det har både du og jeg vært, så gjør man jo alt for å passe på at fosteret skal ha det best mulig, men da infeksjon og immunrespons er jo ikke noe bra når du er gravid, fordi har du en bakteriell infeksjon i munnen og tannskjøttet ditt responderer på det, så har det jo noe å si for, som jeg sa til deg i stad, det finnes studier på at det kan føre til for tidlig samtrykning av livmålen, lavfødselsvekt er det linket til, sier dette til gravidende. 81:58 Det betyr ikke at dette skjer, at du får fortidlig fødsel fordi du har bløt ned tannskjøtt, men her er det jo masse studier som tyder på det, så det farligste er jo at folk lærer seg at det er noe gjengs at det skal blø i tannskjøttet når man er gravid, at det er liksom helt noe mat. Så oppfordringen der er at fortsett med kontrollene dine selv om du er gravid, det at man ikke kan ta rønken har ikke noe å si, fordi man kan se mye annet uten rønken. Ta vare på munnhelsen din mens du er gravid. Det er akkurat som å ikke spise spekersink og blommigost og alt dette andre. Det er en del av det vi gjør for å ha best mulig helse for oss selv og for å fostre. 82:33 Og få hjelp hvis du ser at tannskjøttet ditt blør kraftig. 82:39 Veldig bra. Tusen hjertelig takk, Amanda. Diss er det kommet til deg. Og du hadde veldig kort tid, men du ville informere meg om tre ting som jeg skulle starte med fra i morgen. Hva ville du sagt til meg da? 82:56 Da ville jeg gitt deg en tandburste, og så bedt deg vise meg hvordan du pusser tennene. 83:02 Og så vil jeg eventuelt ha kalibrert teknikken din, som er sikker på at det du gjør hjemme er helt korrekt. Kalibrert teknikken, faktisk. 83:10 Ja. Ja, ja. 83:13 Og så vil jeg lære deg å bruke mellom noen spørste. Ja, det har du gjort. 83:19 For hvis du gjør de to tingene, så har du gjort veldig mye for munnhelsen din. 83:26 og så må jeg ha en ting til, der ville jeg nok fokusert på, jeg ville hvertfall funnet ut om kostholdet ditt da. Det ville jeg jo godt, for det er liksom de tre tingene som er viktigst. Nå ser jeg på det, jeg tror ikke røyker. Så jeg ville konsentrert meg kanskje om kostholdet, og hørt litt hva du spiser og hvor ofte du spiser, og så eventuelt gitt det noe råd der da. Jeg føler det er de tre viktigste tingene hvis jeg skal plukke ut noe. 83:51 Tusen, tusen takk. Jeg tror at veldig mange sitter igjen med mye mer kunnskap om munnhelse enn før de tok på startknappen på denne episoden. Er det noe som mine lytter kan nå deg hvis de ønsker en time eller mer informasjon, eller 84:09 Ja, altså, jeg jobber jo som kliniker, da. Så man er hjertelig velkommen som pasient, hvis man vil. På Orbdent ligger i Øvre Slottsgatt i Oslo. Og hvis man ikke er der, så kan man nå meg på ettanpleieren, tanpleieren på Instagram. Så der kan man få lov å sende spørsmål, eller hvis det er noe man lurer på, da. Jeg kommer til å få mange spørsmål her. 84:33 Og til deg som lytter til Hvis du tenker sånn Åh, herre min, dette må vi få ut Så del kunnskapen Det er sånn vi får ut kunnskapen Det er enda flere Og meg når du ikke på Doktor andre til Dagland på Instagram Og med det Så sier vi tusen takk for i dag Amanda Takk for at jeg fikk komme Jeg synes det er veldig fint Å kunne få sitte her i dette forumet Og snakke om munnhelse Vi snakker stort sett en til en med pasientene 85:02 Så jeg håper jo, jeg er ingen ekspert, men jeg håper at dette resulterer i at folk tenker litt mer på tennene og munnhelsen sin. Det er det viktigste egentlig for meg. 85:15 Jeg vil si at du er en stor ekspert. 85:20 Så tusen, tusen takk. Med det så sier vi... 85:23 Ønsker dere en kjempefin dag, og håper du har en guldrot tilgjengelig hvis du har spist en sjokolade. 85:29 Og bruk mellom dem spørster. 85:32 Ha det godt!